Sekvens: Fortellinger om forvandlingen

#06/03 >> Støv

En morgen A våkner er rommet fullt av papirstøv. Jøss, sier A, dette forstår jeg ingenting av. Jeg har ingen bøker og det er ikke vinduer her, og ingen har beveget seg verken ut eller inn den siste tiden, det kan jeg garantere, for det fins ingen åpninger inn til dette rommet. A blir svært tankefull. Dette må han til bunns i. Han reiser seg opp og begynner å vandre i sirkel. Rundt og rundt, og etter hvert har føttene hans spist seg dypt ned i støvet, helt ned til gulvbelegget, uten at han har funnet et godt svar på problemet. Det var da som bare faen, roper han, ja, noen vil kanskje si han hyler, eller kanskje enda verre, brøler, sparker og slår og veiver opp støvet slik at det er umulig å se noe som helst. Først sent på kvelden blir det stille, og det tar fortsatt noen dager før luften har klarnet, og da kan man bare spørre seg hvor det er blitt av A, for han sitter ikke i sengen sin, og rundt omkring på gulvet går han ikke, og den som tror han ligger forkommen eller død under et tykt lag støv må tro om igjen, for til og med støvet er borte, alle mølbene, de tykke veggene, gulvet, alt, ja, hele rommet er borte, det er ingenting igjen, vi kan ikke engang slå det fast som sikkert at det noen gang har utspilt seg et slikt drama.

(JW)

Publisert 4. desember 2003

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2023