Sekvens: Fortellinger om forvandlingen

Dvergen

Doktoren våkner av en skarp lyd. Doktoren skal til å sette seg opp i sengen, men når han presser hendene mot madrassen, for å rette ryggen opp, kjenner han at madrassen er borte. Doktoren ser seg omkring. Ved siden av sengen hans, eller der sengen opprinnelig var plassert, hvor det nå bare er en ramme av rustent jern og noen springfjærer som holder kroppen hans oppe, står det en enorm dverg, den største dvergen han noen sinne har sett. Hvem er du, spør Doktoren. Jeg er den største dvergen du noen sinne har sett, svarer dvergen. Det har jeg allerede skjønt, sier Doktoren. Hva vil du? Hvor er jeg? Dvergen hveser som en slange og lener seg frem mot Doktorens ansikt. Se grundig på meg, sier dvergen. Ser du munnen min? Jeg har et helt sirkus inne i munnen min, jeg har spist opp hele sirkuset hvor jeg opptrer, det er derfor jeg er så stor. Og nå er jeg kommet for å spise deg også, sier dvergen til Doktoren. Vær så snill, sier Doktoren, ikke spis meg. Hva kan jeg gjøre for at du ikke skal spise meg? Dvergen lener seg enda nærmere Doktoren og legger leppene mot øret hans. Hva du kan gjøre, sier dvergen, og ler. Du kan gjøre ingenting, sier dvergen, for det er jeg som er dvergen, og du som er Doktoren, og Doktoren kan ikke gjøre noe som helst, for det er dvergen som har regien, forstår du det? Dvergen har tatt over, dvergen har erobret sirkuset, huset ditt, ja hele planeten. Doktor, din skjebne er beseglet. Jeg skal spise deg, og du skal forsivnne. Du skal aldri mer se dagens lys.

Doktoren ser ut vinduet. Det er natt, og helt stille. Ikke et vindupust, ikke en haspe som knirker, ikke lyden av en flaggermusvinge, ikke ulgas hule ho. Bare regnet som pipler. Doktorens siste natt. Han skal aldri mer se solen. Når det blir morgen vil dvergen ha spist Doktoren, og doktoren vil være inne i dvergens mage, kaplslet inn av slim og magesyre. Og Dvergen eser videre. Dvergen spiser alle den kommer over. Dvergen spiser og eser, til den er så stor at den rommer hele jordkloden og forsivnner utover i verdensrommet, hvit og blek og med en magepine ingen tidligere har kjent maken til.

Hvordan kan jeg ha så vondt i magen, tenker dvergen, jeg som har spist alt, alle menneskene, alle hus, til og med alle medisiner. Ja, alt som fins, er inne i meg. Det må da være noe der inne som hjelper mot denne forferdelige magepinen!

(JW)

Publisert 11. mai 2005

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2023