| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 6Mur er opptatt av å fremstå som rolig og kontrollert i det ytre. Han kler seg i duse klær og unngår sterke farger. Plaggene er hovedsakelig i en brun kulør, et sted mellom karamell og mørk sjokolade. Mur erfarer likevel at han har et tilstrekkelig register å spille på. Den ene brunfargen kan være vesensforskjellig fra den andre, og slik skape en nødvendig variasjon i hans daglige uttrykk. Variasjon er viktig, tenker Mur. Uten variasjon risikerer du å stivne, som lokket på en kake. Skjortene representerer et unntak fra hans ellers gjennomførte avgrensning av fargeskalaen. De fleste av hans fritidsskjorter er hvite, i ren egyptisk bomull, en kvalitet som er ekstra holdbar og har gode luftende egenskaper. Disse skjortene kan brukes gjennom et langt liv, så sant man ikke vokser ut av størrelsen, noe han ikke har planer om å gjøre. Mur har også flere skjorter etter sin far, som han ikler seg fra tid til annen. Den ordinære betrakter vil imidlertid ikke observere at disse skjortene er flere ti-år eldre enn hans øvrige plagg, da snitt og passform i hovedsak er det samme som for de av nyere dato. En gang ble Mur invitert på en såkalt temafest med gamle skolekamerater. Da han oppdaget at temaet for festen var 1930-tallet, og at han sannsynligvis var den eneste av festens deltakere som ikke måtte gå til anskaffelse av nye klær for anledningen, forsto Mur at det var umulig for ham å melde seg på den aktuelle tilstelningen. Han ville ikke behøve å gjøre en eneste justering av habitten, han kunne saktens spasere rett fra sin hverdagslige garderobe, inn i den muntre og utkledte forsamlingen, for deretter å returnere til sitt ordinære liv, i det samme kostymet. Det ville være som om festen hverken hadde begynnelse eller ende, at han bare fortsatte i samme spor, som en ufrivillig gjest i et evigvarende og komisk fesjå, hvor rammene var hans eget liv. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |