Roman: [<<] Mur [>>]

Mur: Kapittel 19

Mur ser på armbåndsuret. Han får visst pusse tenner.

Om morgenen pusser man tenner.

På grunn av den manuelle produksjonsprosessen i konditoriet, som gjør hyppige smaksprøver nødvendig, er Mur sin tannhelse ekstra bevisst. Han for øvrig påpasselig med ikke å misbruke den enkle tilgangen til slikkerier på jobb. Det ville bære galt av sted, om han til stadighet forsynte seg av varene.

Mørk sjokolade er sunt i små doser, men de fleste av fristelsene Mur presenterer for kundene, skal man være ytterst forsiktig med å konsumere i store mengder.

Han er ikke konditor for å legge seg til destruktive vaner eller få dårlige tenner. Han ser hvordan det går med mange av kundene, særlig de eldre. Ruglete rekker av tannråte som smatter ham i ansiktet, når pensjonistene bestiller sine napoleonskaker.

Han løfter tannbørsten, tenker munnen er et opprørt hav, et landskap av klipper og frådende sjøsprøyt mot blankskurt fjell. Kapp Horn. Dødelige kast og havarerte skjebner som ligger på bunnen, ribbet til benet, bare beveget av havets strømmer. Å runde Kapp Horn i en fullrigger, stå akterut, akkurat der, holde roret fast. Eller lenger vest, lengst sør i Amerika, stevner han frem, med Vikingens dødsforakt i blikket. Du kunne valgt Magellanstredet, men kaster deg heller ut i Dragepassasjen, blant djevelske bølger og isfjell som henger dypt i sjøen, hvor forskjellen mellom liv og død manifesterer seg tydeligere enn noe annet sted på havet, og bare den barskeste av alle kommer levende fra det. Selv Vikingene var ikke så fandenivoldske, tenker han, at de våget seg helt ned dit, ned til Dragepassasjen, enda de hadde dragehoder på forstavnen til båtene sine, ville hver eneste viking endt opp som hakkemat i Dragepassasjen.

Han pusser tennene grundig og tålmodig. Skyller og pusser, renser mellomrommene samvittighetsfullt med både tannpirker og tanntråd, for deretter å pusse enda en gang, før han avslutter det hele med å massere tannkjøttet med pekefingeren, hele tiden blikket skarpt fokusert på det truende, gule belegget som forsøker å finne feste i randsonene av emaljen og danne grobunn for tannsten, om det ikke fjernes rutinemessig.

Til slutt skyller han munnen med kariesforebyggende, fluorinnholdig tannskyllevæske. Skyller, skummer og spytter ut.

Det var på barneskolen han lærte å skylle tennene. Hver fredag kom tannhelsesøster og banket på døren til klasserommet.

I hendene sine holder hun et brett fullt av små plastikkbegre, ett til hver elev, med en nøyaktig tilmålt mengde. Hun går langsomt mellom benkeradene og vugger med hoftene i den stramme, hvite frakken. Han husker de store puppene hennes som presset seg frem fra uniformen. Noen ganger så han konturen av en brystvorte gjennom den bleke bomullen, og leppestiften hennes som alltid var påført i tykke, fyldige lag.

Ti milliliter til hver, ti milliliter som vippes over i munnen og holdes der mens kinnene jobber og jobber og skyller tenner og gane i minst ett minutt, før de på tannhelsesøsterens ordre spytter ut – og, nei, ikke svelg, bare skyll og spytt ut, ikke svelg – nøyaktig slik de også på hennes ordre hadde løftet begeret til munnen i andektig, fryktsom stillhet.

Drikk. Skyll. Lukk munnen godt mens dere skyller. Femten sekunder. La kinnene bule, det gjør det lettere. Kom igjen. Tretti sekunder, bare et halvt minutt igjen. Skyll nå. Pump kinnene ut og inn. Press leppene sammen, så det ikke renner over haken. Femten sekunder igjen, skyll godt nå. Gjør en siste innsats, pump, pump, pump, det er til deres eget beste. Dere vil vel ikke ha hull i tennene, har dere sett Karius og Baktus? Skyll Karius og Baktus ut. Sånn! Det holder. Spytt ut! Spytt ut, oppi koppen. Ikke søl, spytt ut i begeret nå. Så kommer tannhelsesøster og samler inn.

Sånn, nå var dere flinke. Dere skal få en brosjyre om tannhygiene, der står det hvordan tennene pusses på en effektiv og skånsom måte.

Strengt tatt burde de ha pusset tennene først, tenker Mur. Det har han senere forstått er riktig fremgangsmåte, når man skyller tennene med kariesforebyggende, fluorholdig tannskyllevæske. På skolen gjorde de aldri det, noe Mur stiller seg undrende til. Kanskje det var konsentrasjonen, kanskje de fikk en sterkere tannskyllevæske enn den han i dag kjøper i literflasker på sitt lokale apotek, som inneholder null komma fem milligram fluorid per milliliter tannskyllevæske, eller et halvt gram per liter. Sikker kan han likevel ikke være, for det har senere kommet ham for øre at det var flere forhold ved den offentlige tannhelsetjenesten i kommunen som ikke etterlevde gjeldende standarder og var til direkte skade for barnas tannhelse og helse forøvrig.

For alt han vet, kunne konsentrasjonen like gjerne være mindre, det ville ikke vært overraskende.

Mur er glad han har mulighet til å kontrollere fluoridkonsentrasjonen i tannskyllevæsken han kjøper på sitt lokale apotek, forutsatt at informasjonen på forpakningen er korrekt. Han velger å legge til grunn at produsenten av tannskyllevæske ikke har noe å tjene på å feilinformere dem som går til anskaffelse av produktet og at det i så fall ville være en sak for helsemyndighetene, det tatt i betraktning at avvik i fluoridkonsentrasjonen ville være til hinder for korrekt dosering, enten det er for mye eller for lite av dette stoffet per milliliter væske, og således ha en potensiell skadevirkning på konsumentene, enten i form av karies eller fluorforgiftning.

Skyll og spytt ut. Skyll og spytt ut.

Skyll godt i ett minutt. Og spytt ut i det lille plastbegeret.

Spytt ut.

Lyden av ni og tjue munner som skummer fluor ved å pumpe væske mot kinnene og kjempe for ikke å svelge eller sprute fluorskyllingen ut i luften. Skyll og spytt ut. Skyll og spytt ut. Frådende mot ryggen til jenta på stolen rett foran.

av Jens Wabø
Publisert 21. januar 2013

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2023