SUBSTRAT JOURNAL sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside

Roman: [<<] Mur [>>]

Mur: Kapittel 35

En gang Mur var på konditorsamling på kontinentet, ble han forært en innsats til kremsprøytene som modellerer kremen på en mer kompleks måte enn alt hva han tidligere hadde laget. Det vanlige, og normale, er instrumenter som preger kremen med utvendige riller etter hvert som massen presses ut gjennom dysen; enten du benytter stjerneformede, runde eller andre munnstykker er det alltid tale om mønstre som tegnes på utsiden av kremen etter hvert som den myke massen presses utover kaken, men under denne reisen til et av konditorfagets arnesteder, på en tid da byens konditorer praktiserte sitt mesterlige håndverk i knøttsmå kjellerverksteder og i trange smug, til forveksling lik de romantiserte og ofte klisjéaktige, rustikke fremstillinger du møter i moderne film, bare med den forskjell at det her ikke er snakk om iscenesatt, tilbakeskuende lengsel etter noe tapt, vi er nemlig ved kjernen av en praksis som på det aktuelle tidspunkt fortsatt utgjør en dagligdags og livaktig del av nabolagets livsmønster -- og det var altså her, etter å ha lært bort noen av sine egne smarte triks til en radmager konditorsvenn fra Budapest, at læregutten Mur ble forært en helt spesiell sprøyteinnsats som ikke bare tegner ornamenter på utsiden av kremen som presses gjennom det blanke stålet, men også bearbeider materialet med en komplisert mekanisk prosess som ved hjelp av et system av små, halvmåneformede klaffer som lukker og åpner seg i dysen på et vis han aldri helt har forstått og som minner mer om hjertets håndtering av blodet enn menneskets håndverk også preger det myke krembåndet som slynger seg utover kakene med små utgravninger på innsiden, som når han studerer det nærmere gir assosiasjoner til et gammelt arkeologisk felt hvor det dukker opp omriss av skulpturer og sarkofager i erodert marmor under tidens ulike lag av sedimenter, og nettopp slik former dette munnstykket små spor av noe Mur betrakter som en klassisk arv, men som naturligvis ikke lar seg gjenskape i detalj på arbeidsbenken, noe han for så vidt hverken ønsker eller har illusjoner om å gjøre, antikkens mindre hyggelige aspekter tatt i betraktning, som for eksempel menneskeofring og hold av slaver. Mur er motstander av å kaste mennesker som hjelpeløst bytte til sultne rovdyr som folkelig underholdning i en manesje prydet til fest og moro, noe som underbygger hans skepsis til antikken. Utover underholdningsaspektet har han ingen klar formening om ofring av mennesker, det er et komplisert spørsmål som ville kreve grundigere undersøkelser, i hvert fall om man legger til grunn en antropologisk og ikke moralsk tilnærmingsmåte til problematikken. Det er enkelt å være motstander av menneskeofring, noe som ikke er unaturlig, tatt i betraktning at mennesker, på grunn av viljen til å eksistere, vil se det som en potensiell trussel mot egen eksistens og verdi dersom menneskeofring selv bare på et prinsipielt plan skulle tilskrives positive egenskaper og anerkjennes som en legitim del av den samfunnsmessige orden. Mur har en overbevisning om at ofring av mennesker mot deres egen vilje, vanskelig ville la seg innpasse i et moderne samfunn, noe som i praksis må tillegges avgjørende vekt.

av Jens Wabø
Publisert 20. mai 2013