| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 12Mur har vurdert rasjonaliteten i alt han gjør, og han har sjelden eller aldri latt en tilfeldig utskeielse utvikle seg til en norm. Oppvåkningen og disponeringen av tiden hjemme, før han går på jobb, inkludert selve avviklingen av de intime og kroppslige behov, spiller en sentral rolle i denne systematikken. Mur er ikke et typisk vanemenneske, selv om det kan virke slik. Han er et utypisk vanemenneske. Vanen er ikke tilfeldig utviklet, det er ikke bare blitt sånn. Han er likevel ingen eksentriker, han er bare grundig og opplever at alle detaljer og mønstre i sine handlinger har betydning. Jeg kjører mitt eget løp, tenker han. Jeg følger ikke andres skjema. Det er ikke så viktig at folk liker min egen person, tenker Mur, så lenge de liker mine konditorvarer. Han trenger ikke et applauderende publikum, han bare griper etter staven og snurrer den rundt i butterdeigen, og vet nøyaktig når det er tilstrekkelig. Hver kveld, før han går til sengs, legger Mur et rent håndkle på den naturfargede skammelen han benytter til kontorstol. Han liker dette møblet. Det er funksjonelt og kan anvendes til mange ulike formål. Enkelte ganger står han høyreist på krakken, for å hente ned en bok som er plassert i den øverste hyllen, og når han sitter og arbeider med formalia og egne notater, trener han samtidig ryggen, da skammelen stiller større krav til riktig holdning enn hva tilfellet er med en konvensjonell kontorstol. Mur har aldri hatt ryggproblemer, noe han tilskriver det lille objektet i massiv eik en stor del av æren for. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |