Roman: [<<] Mur [>>]

Mur: Kapittel 15

Han løfter blikket mot speilet over servanten. Refleksjonen som avtegner seg i den blanke flaten er kjent. Han har sett dette ansiktet mange ganger før.

Mur senker hodet slik at han ikke lenger kan se sitt eget ansikt. Deretter løfter han blikket, og da dukker han sannelig opp igjen, bare fra et litt annet perspektiv.

Hei, sier han til speilet.

Hei, svarer speilet.

Jeg har stått opp, sier han.

Å, ja, svarer speilet.

Ser du ikke det, sier han.

Du ser vel at jeg har stått opp?

Ja, sier speilet. Det ser jeg.

Mur vet godt hvordan han ser ut, og denne bekreftelsen trenger han egentlig ikke. Han er heller ikke spesielt selvopptatt og er ikke avhengig av å se sitt eget ansikt til stadighet.

Snart må det vel være nok. Hvor mange ganger skal han stå slik og studere sine egne trekk?

Jeg burde ta det ned, tenker han. Demontere den blanke flaten. Jeg trenger ikke speilet. Det har bare sin funksjon under barbering og et slikt formål kan løses med en mindre, transportabel utgave som dessuten kan legges i en skuff når det ikke er i bruk.

Hele livet har han speilet seg, morgen og kveld, og overraskelsene har ikke vært mange.

Stort sett er blikket det samme og ørene sitter der de skal, noe han uansett kan kontrollere med fingrene, det er ikke synet det skal stå på.

Det er virkelig ham, eller De, som enkelte av kundene sier.

Har De igjen noen danske wienerbrød med valnøtter, eller kanskje nystekte eplestrudler, det hadde virkelig vært noe på en slik kald formiddag.

De burde virkelig lage flere eplestrudler, så mye De selger av dem.

Sier De at makronene er ekstra gode denne morgenen?

Vil De pakke napoleonskakene i en boks?

Når skal De bevilge Dem en skikkelig ferie?

De som driver egen næringsvirksomhet, stemmer vel med lommeboken, De?

Har De hørt at Herr Wanderschmertz har et forhold til sin vaskehjelp fra Litauen og at fru W. Stoltz er helt uvitende om mannens eskapader og ikke aner at den pur unge Anna-Kajsa, som bare er nitten og til og med har en kjæreste hjemme i Kaunas, bedriver mer enn å tørke støv av glassfigurene i vinduskarmen og vaske parketten hjemme hos ekteparet, det er sannelig ikke rart herr Wanderschmertz har virket så spretten i det siste, hvem hadde vel ikke det, om en slik jente løftet på skjørtene i umiddelbar nærhet, jeg tror sannelig ikke herr Wanderschmertz har fått tilstrekkelig med kjøtt på beinet hjemme, jeg, og når sant skal sies, er det vel bare menneskelig å gi etter, det er tross alt ikke hver dag en godt voksen mann får en slik mulighet, og visstnok var det Anna-Kajsa som tok første skritt og herr Wanderschmertz fulgte bare etter, han er på en måte unnskyldt, det skal man vite.

Det var i grunn bare å regne med, tenker Mur.

Du ser det på hele typen, han er ikke til å stole på.

av Jens Wabø
Publisert 2. desember 2012

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2023