Roman: [<<] Mur [>>]

Mur: Kapittel 16

Frokosten er et viktig utgangspunkt for en god gjennomføring av dagens oppgaver. Det er under frokosten at husstanden bekrefter seg selv som enhet. Da samles familien og gir dagen et fundament, som igjen er en viktig parameter i en sunn samfunnsutvikling.

Mur har ingen familie å samle, men legger likevel vekt på å nyte frokosten. Når han ikke har andre å samle, kan han i hvert fall samle seg selv. Også Mur er en del av verden, og derfor blir også verden påvirket av hans daglige ritualer.

Dessuten har gode frokostvaner en positiv helsemessig effekt. Mennesker kan vanskelig yte sitt maksimale, om forutsetningene ikke er rette, og det skal ikke mye til, før spiralen blir nedadgående eller ulykker inntreffer.

Se bare på idrettsutøverne; ett enkelt avvik eller én tilfeldig utskeielse kan legge karrierer i grus. Det er ingen overdrivelse. Slik er verden. Han har selv sett det på fjernsyn, hvordan fotballspillere, skihoppere, boksere, fallskjermhoppere, sportsflygere, elvepadlere og terrengsyklister brått settes ut av spill, slik at de aldri igjen kan kopiere sine beste prestasjoner, at det hele er slutt, på grunn av et øyeblikks svikt i konsentrasjonen, ja enkelte møter endog døden midt under et sportsarrangement, det kan være alpinisten som mister kontrollen i en sving og ikke makter å presse imot eller holde linjen, men skjærer ut av løypen i en brutal kullkastende hastighet, braser gjennom sikkerhetsnettet og hekter hodet fast, slik at nakken får en voldsom vridning som bryter over ryggradens forbindelser til hjernen, med det resultat at kroppen blir liggende livløs og forkrøplet i den hvite snøen.

Det gjelder å passe på, tenker Mur. Å være skjerpet er en dyd, og frokosten er en viktig forutsetning.

Han spiser ingen kornprodukter, hans frokost består utelukkende av frukt. Både frisk og tørket, avhengig av sesong.

Ved siden av frukt, spiser han nøtter. Også nøttene varierer med årstidene. Om vinteren er nøttene et høydepunkt, da tilgangen på paranøtter, hans personlige favoritt, er ekstra god i november og desember.

I dag starter han imidlertid med et renskåret eple.

Før han kutter eplet i tynne skiver, presser han ut kjernen med en innretning som er konstruert spesielt for dette formålet. Skallet legger han i matpakken, som et mellommåltid, da denne delen av eplet er ekstra næringsrik. Dessuten setter epleskallet farge på hverdagen. Så fortsetter han med en appelsin som han skreller forsiktig og fortærer med like mange munnfuller som det er båter i appelsinen. Antall munnfuller kan derfor variere med fruktens beskaffenhet.

Bananer er også et vanlig innslag i hans frokost, men det er ikke alltid frukthandleren har bananer av tilfredsstillende og tilstrekkelig moden kvalitet. Han spiser også en halv banan til dessert før han legger seg, og selv om han er veldig kresen når det gjelder bananer, aksepterer han, av fornuftshensyn, at den halve bananen som venter på ham hjemme, ikke er, eller kan forventes å være, av samme kvalitet som tidlig om morgenen, rett etter at skallet skrelles.

Medarbeider M., hans assistent i konditoriet, syns det er en gåte at Mur lar den halve bananen vente til endt arbeidsdag, men kommer ingen vei når han forsøker å argumentere for sitt syn, da Mur uansett ikke har lyst på mer enn halvparten av bananen så tidlig om morgenen, og det er ikke et alternativ å kaste bananen, det ville være å sløse med både ressurser og kapital.

I helgene skjemmer Mur seg bort med en pasjonsfrukt, noe som gir ham en merkbar tilfredsstillelse, spesielt i det øyeblikk han skjærer den lille frukten i to og lar kniven åpne en smal slintre i det tykke skallet.

Han stikker kniven dypere i pasjonsfrukten, mens han presser sidene sammen mellom fingrene, for å få ekstra feste. Den gule saften pipler ut fra sprekken i skallet og renner over knivbladet og fingrene hans. For et griseri, tenker Mur, og skjærer pasjonsfrukten i to like deler.

En gang presset han litt for hardt og saften sprutet frem fra kjøttet, slik at han ble våt helt ned i skjortekragen.

Pasjonsfrukten får ham til å tenke på Marianne, som han gikk i klasse med på ungdomsskolen.

Marianne med det lange, mørke håret.

Marianne som hadde tegnet en salamander på pennalet sitt.

Marianne som alltid kikket ned, når han snudde seg.

Marianne som kom bort til ham på bursdagen og ga ham en eske med en liten svart bille som beveger på bena når han rugger esken frem og tilbake.

Marianne som han ba med seg hjem, men som ikke fikk lov å bli med av faren sin.

Marianne som lovet å ringe, så fort faren gikk ut for å drikke med vennene sine.

Marianne som viste seg naken for ham, når han sovnet om nettene og som tok ham med seg ned i kjelleren under klasserommet og langsomt vridde av seg blusen og viste ham de fyldige, faste brystene sine og spurte om han ville ta på dem.

Marianne som skulle gi lyd, når hun var tilbake fra turen på fjellet.

Marianne som spurte om hun kunne bytte plass, lenger bak i klasserommet, ved siden av Gustav, som også hadde vært på fjellet.

Marianne som spurte om de skulle trene på munnsex sammen.

Marianne som kom tilbake fra sommerskole og hadde lest Schopenhauer og sa hun aldri skulle forelske seg igjen.

Marianne som fortalte at faren hennes hadde skutt en nyfødt kattunge med luftgevær og at det var helt nødvendig for kontroll av bestanden og at det fødes for mange kattunger som ingen har mulighet til å passe på.

av Jens Wabø
Publisert 11. desember 2012

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2023